Forfatter: frupitch

Hun er tidlig oppe. Får ikke sove. Titter ut bak gardinene, på de som haster hit og dit.Noen sykler, andre går, og enkelte løper for å nå frem i tide. Raske skritt nedover trappen i oppgangen, og hun kan stille klokken etter smellet fra ytterdøren. Naboen i tredje marsjerer taktfast bortover fortauet, og en ilter… Fortsett å lese Når stormen legger seg… →

Jeg er oppvokst i Oslo og er glad i Oslo. Jeg har ikke fått vaksine, har heller ikke engasjert meg i vaksinekrangelen, har gått med munnbind siden tidenes morgen, har såre hender på grunn av desinfeksjon, og merk: Jeg er ikke spesielt glad i øl. Jeg tar meg retten til å si at det er… Fortsett å lese Det er da ikke øl det handler om! →

Melodi Grand prix. Elsk - hat. Jubel over favoritters medgang og surmuling over mye «dårlig smak». Den første finalen jeg husker er da Anita Skorgan sang «Oliver», og Israel vant med «Hallelujah». Året 1979. Gud være lovet. Da var jeg glad. Langt over leggetid og allsang i kjellerstua. Husker ikke om det ble gitt terningkast… Fortsett å lese Falne engler og nye 1-ere →

Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.Henrik Ibsen Norskundervisning, videregående. Professor Dahl knytter neven i været og deklamerer. Flere tiår senere, i bilen. Jeg knytter hendene rundt rattet og lytter. * «…Every night she closes her eyes talks to the angels then cries But… Fortsett å lese Sterkest alene… →