Falne engler og nye 1-ere

Melodi Grand prix. Elsk – hat. Jubel over favoritters medgang og surmuling over mye «dårlig smak».

Den første finalen jeg husker er da Anita Skorgan sang «Oliver», og Israel vant med «Hallelujah». Året 1979. Gud være lovet.

Da var jeg glad. Langt over leggetid og allsang i kjellerstua.

Husker ikke om det ble gitt terningkast på den tiden. Jeg leste ikke aviser, og brydde meg særdeles lite om tall. Det eneste som teller når det kommer til musikk er svingningene i hjerterota. Det er de som avgjør om det blir jubel eller surmuling.

I år jubler jeg. For selv om jeg savner 70-tallet, «Hallelujah» har bleknet i både ord og gjerning, og Eurovisionen i det store og hele minner om et sirkus, så lar jeg meg berøre.

Gjenklangen av en «fallen engel» som reiser seg vibrerer i dypet, og bekrefter håpet om at livet byr på nye muligheter.

Vi har lest det.

«Når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.»

Paulo Coelho

Vi har hørt det.

«Alle våre drømmer kan bli virkelige, hvis vi har mot til å følge dem»

Walt Disney

Nå ser vi det.

«Enten går det bra, ellers går det over.»

Andreas Haukeland

Jeg er fremdeles ingen kløpper med tall, men har lært nok til å vite at tallet 1 betyr førsteplass.

Trenger ikke terninger.

Selv trekker jeg pusten, og tar bare Ett skritt av gangen.

Hver dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s